Hva er en fremtidsforsker? Hva de gjør, og hvordan de arbeider

Engelsk versjon (English version): What Is a Futurist? What They Do and How They Work
En fremtidsforsker er en fagperson som studerer trendene som kan endre en bransje, en institusjon eller et land, finner ut hva endringene ville bety, og hjelper ledere med å avgjøre hva de skal gjøre med dem. En fremtidsforsker spår ikke fremtiden. Det kan ingen. Oppgaven er å gi beslutningstakere et bedre bilde av hva som kommer enn de ellers ville hatt, tidlig nok til å handle.
Kort fortalt
- Hva en fremtidsforsker gjør: undersøker trender, vurderer andres prognoser, sporer konsekvensene, bygger scenarioer og formidler resultatene til dem som må beslutte.
- Hva de ikke gjør: spår, lover sikkerhet eller selger dagens teknologi som «fremtiden».
- Hvem som leier dem inn: virksomheter som planlegger langsiktige investeringer, og myndigheter. Finland, Singapore, Europakommisjonen og amerikanske Government Accountability Office har alle faste framsynsorganer.
- Hvor lenge faget har eksistert: metodene stammer fra 1940- til 1960-årene. Det første masterstudiet startet i 1974.
- Hvordan man vurderer dem: ut fra kilder, uttalte antakelser, mer enn ett scenario og en publisert merittliste som også tar med bommene.

En arbeidsdefinisjon

I Future, Inc. (AMACOM, 2007) definerte jeg arbeidet i én setning: «Fremtidsforskning er prosessen med å oppdage hvilke trender som vil endre verden vår, analysere den mulige virkningen på bestemte aktiviteter og deretter fortelle kollegene hva som venter.»
Tre verb bærer setningen. Å oppdage betyr undersøkelser, det meste utenfor kundens egen bransje. Å analysere betyr å finne ut hva en trend ville gjøre med et bestemt produkt, et marked eller en politikk. Å fortelle betyr å få funnene frem til folk som ikke har bedt om dem og kanskje ikke vil ha dem. En fremtidsforsker som bare gjør det første, er forsker. En som bare gjør det tredje, er foredragsholder.
Faget har flere navn. Fremtidsstudier (futures studies) er den akademiske betegnelsen. Strategisk framsyn (strategic foresight) er det myndigheter og virksomheter vanligvis kaller den anvendte praksisen. Futurologi er et eldre ord, laget på 1940-tallet av den tyske statsviteren Ossip Flechtheim, som særlig lever videre i pressen. Futurisme er også navnet på en italiensk kunstbevegelse som startet med F. T. Marinettis manifest fra 1909, og som ikke har noe med dette å gjøre.
Hva en fremtidsforsker faktisk gjør
Metoden jeg underviser i, har seks steg. Hvert steg har sin egen veiledning på dette nettstedet.
- Kartlegg systemet. Legg frem alt som berører spørsmålet: kunder, konkurrenter, leverandører, myndigheter, teknologier og kreftene som virker på dem. Se systemkartlegging (på engelsk) og STEEP-analyse.
- Undersøk trendene. Finn de målbare endringene som pågår, fra originale data. Se trendanalyse (på engelsk).
- Vurder prognosene. Samle hva eksperter forventer, og vei hver påstand etter dens antakelser og avsenderens interesser. Se hvordan du vurderer en prognose (på engelsk).
- Spor konsekvensene. Spør hva hver endring ville utløse, og hva det igjen ville utløse. Se andreordens effekter og fremtidshjulet (på engelsk).
- Bygg scenarioer. Gjør undersøkelsene om til et lite antall konkrete, ulike fremtider. Se scenarioplanlegging (på engelsk).
- Formidle. Legg funnene frem for beslutningstakerne på et språk de ikke kan overse. Se å formidle framsyn (på engelsk).
To korte eksempler fra boken viser hva arbeidet gir.
I 1999 ville produsenter av forbruksvarer vite hvordan fremtiden ville endre emballasjen. Sammen med fremtidsforskere så emballasjeingeniørene deres forbi papp og plast, mot trender innen elektronikk og handel. De så at RFID-brikker var i ferd med å bli billige nok til å sitte på en eske, og at de største kundene, de store handelskjedene, digitaliserte driften. Konklusjonen var at emballasjen måtte bli en del av den digitale økonomien. Da jeg skrev boken sju år senere, var merkede forsendelser et kommersielt produkt.
I 2000 kunne en direktør i ingeniørbransjen ikke godta en prognose om at bygningsarbeidere i 2015 ville bruke håndholdte datamaskiner på byggeplassen. De bruker ikke datamaskiner nå, sa han. Én iakttakelse fikk ham til å snu: Selv fattige barn hadde en PlayStation. Den minst faglærte arbeideren i 2015 ville ha vokst opp med programvare, menyer og kontrollere. Han hadde antatt at morgendagens arbeidere ville være dagens, og han visste ikke at han antok det.
Hva ledere får ut av det
Kapittel 1 i Future, Inc. nevner fire ting en organisasjon vinner ved å studere fremtiden.
- Et bredere perspektiv. Den daglige driften fortrenger helhetsbildet. Spesialisering snevrer det inn ytterligere. Framsyn er planlagt tid til å løfte blikket.
- En utfordring av grunnleggende antakelser. Det er gevinsten kunder minst venter og mest trenger. Boken formulerer det jeg kalte grunnregelen: «hvis funnene bekrefter alt du noen gang har tenkt om verden og hvor den er på vei, er de ubrukelige».
- Evnen til å oppdage trusler og muligheter. Én trend er sjelden dødelig. Flere som kommer samtidig, kan være det. Bokens eksempel er landbruksbutikkene i New England, der en boligboom, store handelskjeder, større landbruk og landbrukets flytting til Midtvesten og California falt sammen, og et samvirke med hundre års historie solgte eiendelene sine.
- En forståelse av din rolle i historien. Ledere av store institusjoner former livet til mennesker som ennå ikke er født. Framsyn lar dem se på verden de bygger.
Hva en fremtidsforsker ikke er
Ingen spåmann. Boken innleder temaet ved å be leserne glemme «teblader, trollmannshatter, krystallkuler og synske evner». Den sier også: «det er umulig å vite nøyaktig hvordan fremtiden vil bli, og hvis noen noen gang lover det, så hold én hånd på lommeboken».
Ingen teknologipromotor. En foredragsholder som holder opp årets duppeditt og kunngjør at fremtiden er kommet, selger nåtiden. Ekte framsyn spør hva de neste ti årene vil gjøre med duppeditten og bransjen rundt den.
Ingen erstatning for beslutninger. En fremtidsforsker gir en ledergruppe flere plausible fremtider og tegnene som vil vise hvilken som er på vei. Å velge forblir ledelsens oppgave. Som jeg skrev på slutten av boken: «Uklart syn er bedre enn intet.»
Selv har jeg et komplisert forhold til det engelske ordet futurist. Det har festet seg på så mange scenenumre at seriøse praktikere ofte unngår det, og i 2012 skrev jeg om mine egne forbehold (på engelsk). Det er metoden som teller. Jeg lærte den av Joe Coates, en av dem som bygget faget, og sa det i bokens takk: Han var fremtidsforskeren «som jeg har stjålet hver eneste idé fra som jeg kunne skrive ned eller huske».
Fremtidsforsker, prognosemaker, planlegger, analytiker
De fire rollene forveksles ofte, og de svarer på ulike spørsmål.
| Rolle | Kjernespørsmål | Typisk horisont | Hva du får |
|---|---|---|---|
| Prognosemaker | Hva blir dette tallet? | Måneder til noen år | Et anslag med et intervall |
| Fremtidsforsker | Hva kan endre seg, og hva ville det bety for oss? | 5 til 20 år | Trender, konsekvenser og scenarioer |
| Strategisk planlegger | Hva skal vi gjøre? | 1 til 5 år | En plan og et budsjett |
| Etterretningsanalytiker | Hva skjer, og hva har andre tenkt å gjøre? | Nå til 2 år | Vurderinger til en beslutning |
En godt ledet organisasjon bruker alle fire og sørger for at de snakker sammen.
Hvor faget kommer fra, og hvem som ansetter det i dag

Det moderne faget tok form mellom 1940- og 1960-årene, flere steder samtidig. I USA vokste det frem fra langsiktig planlegging for staten og forsvaret. I Frankrike ga Bertrand de Jouvenel ut L’Art de la conjecture i 1964 og hevdet at fremtiden burde studeres som en rekke muligheter. Herman Kahns og Anthony Wieners The Year 2000 kom i 1967. World Future Society ble grunnlagt i 1966.
Utdanningen fulgte. University of Houston–Clear Lake startet i 1974 et masterstudium i fremtidsstudier, som universitetet beskriver som det lengst løpende av sitt slag. Association of Professional Futurists ble grunnlagt i 2002.
Myndigheter har bygget framsyn inn i sitt faste maskineri:
- Finland. Nasjonalforsamlingen opprettet sin fremtidskomité i 1993 og gjorde den til en fast komité i 2000.
- Singapore. Regjeringen opprettet et Scenario Planning Office i statsministerens kontor i 1995 og Centre for Strategic Futures i 2009.
- USA. Government Accountability Office opprettet sitt Center for Strategic Foresight i 2018.
- EU. Europakommisjonen vedtok sin første årlige rapport om strategisk framsyn 9. september 2020.
- FN. 22. september 2024 vedtok medlemslandene Pakten for fremtiden, med en erklæring om fremtidige generasjoner som vedlegg.
Jeg har arbeidet med strategisk framsyn for virksomheter og myndigheter i 30 år, blant annet for regjeringene i Frankrike og Monaco. Mønsteret i listen stemmer med min erfaring: Organisasjonene som investerer i framsyn, er de som regner med å finnes om tjue år og har ansvar for mennesker som blir berørt av det de gjør.
Slik vurderer du en fremtidsforsker
Joe Coates skrev i forordet til Future, Inc. at et formål med boken var å «gjøre folk til klokere oppdragsgivere, kjøpere og brukere av fremtidsstudier og påstandene deres». Fem kontroller gjør det meste av den jobben.
- Kilder. Kan de vise dataene bak hver trend, og kommer de fra originalkilden?
- Antakelser og tidsramme. Sier de hva de antar, og hvor langt frem de ser?
- Mer enn én fremtid. Ett selvsikkert scenario er en salgstale.
- Ubehag. Fortalte arbeidet deg noe du ikke ville høre? Hvis det bekreftet alt du trodde, bruk grunnregelen.
- En merittliste. Har de publisert tidligere prognoser, også dem som bommet? Våre står på prognosesiden (på engelsk).
Karisma er ikke på listen. I How to Predict the Future…and WIN! (2011) anbefaler den fiktive dr. Egon å verdsette prognoser «etter karismaen til den som legger dem frem». Det er en av de 25 feilene i fremtidsanalyse.
Hva dette lærer oss om å bygge en etterretningsfunksjon
Fremtidsforsker er en rolle før det er en tittel. Enhver etterretningsfunksjon trenger noen som gjør dette arbeidet, enten noen bærer tittelen eller ikke.
I praksis betyr det tre ting. Noen har i oppgave å se fem år eller mer frem, og den personens tid er skjermet fra den daglige køen. Det lange blikket og det aktuelle etterretningsbildet lages av folk som snakker sammen, slik at dagens rapportering leses i lys av hvor systemet er på vei. Og funksjonen får utfordre organisasjonens antakelser overfor ledelsen, fordi framsyn som bare bekrefter planen, etter bokens egen regel ikke har lært noen noe.
Ofte stilte spørsmål
Hva gjør en fremtidsforsker?
En fremtidsforsker undersøker trender, vurderer prognoser, sporer konsekvensene, bygger scenarioer og formidler resultatene til beslutningstakere slik at de kan forberede seg på endring.
Kan en fremtidsforsker spå fremtiden?
Nei. En fremtidsforsker identifiserer plausible fremtider og de tidlige tegnene på hver av dem. Alle som lover å vite nøyaktig hvordan fremtiden blir, bør møtes med forsiktighet.
Hva er forskjellen på en fremtidsforsker og en futurolog?
De betyr det samme. «Futurolog» er en eldre betegnelse, mer vanlig i pressen. På norsk sier man oftest fremtidsforsker, og praktikere snakker også om framsynspraktikere eller analytikere i strategisk framsyn.
Hvordan blir man fremtidsforsker?
Det finnes ingen autorisasjon. Noen praktikere har utdanning i framsyn eller fremtidsstudier. De fleste kommer fra et annet felt, som økonomi, ingeniørfag, etterretning eller humaniora, og lærer metodene i jobben eller av en mentor.
Hvem ansetter fremtidsforskere?
Virksomheter med lange investeringshorisonter, som energi, helse, forsvar og forbruksvarer, samt myndigheter. Flere nasjonale regjeringer og internasjonale organer har faste framsynsenheter.
Har fremtidsforskning noe med italiensk futurisme å gjøre?
Nei. Italiensk futurisme var en kunst- og litteraturbevegelse som startet i 1909. Faget fremtidsforskning utviklet seg separat på midten av 1900-tallet.
Arbeid med Competitive Futures
Competitive Futures gjennomfører framsynsstudier og scenarioprosjekter for virksomheter og myndigheter og tilbyr foredragsholdere om å bygge en framsynskultur. For å drøfte en studie eller et arrangement, kontakt selskapet (på engelsk).
Les videre
- Strategisk framsyn: en veiledning for praktikere (på engelsk)
- Pionerene innen strategi, etterretning og framsyn (på engelsk)
- Herman Kahn: scenarioplanlegging, RAND og år 2000 (på engelsk)
- Bertrand og Hugues de Jouvenel: Futuribles og la prospective (på engelsk)
- Elegi over min mentor Joe Coates (på engelsk)
- Bøker om fremtidsstudier (på engelsk)
- Prognoser: metode og merittliste (på engelsk)
- 25 feil i fremtidsanalyse
Kilder
- Garland, Eric. Future, Inc.: How Businesses Can Anticipate and Profit from What’s Next. New York: AMACOM, 2007. Foreword by Joseph F. Coates; chapter 1, “Futurism: The Antidote to Chaos.”
- Garland, Eric. How to Predict the Future…and WIN! Wallingford Press, 2011. Tip 8.
- de Jouvenel, Bertrand. L’Art de la conjecture. Monaco: Éditions du Rocher, 1964.
- Kahn, Herman, and Anthony J. Wiener. The Year 2000: A Framework for Speculation on the Next Thirty-Three Years. New York: Macmillan, 1967.
- University of Houston. “Futurists Will Celebrate Past and Look Ahead,” 30 April 2009. https://www.uh.edu/news-events/stories/2009articles/april2009/043009futurestudiescelebration.php ; and “Future Studies Degree,” March 2008. https://uh.edu/news-events/stories/2008articles/mar08/303_future_studies.php
- Parliament of Finland. “Committee for the Future.” https://www.eduskunta.fi/EN/valiokunnat/tulevaisuusvaliokunta
- Centre for Strategic Futures, Singapore. “Who We Are.” https://www.csf.gov.sg/who-we-are/
- U.S. Government Accountability Office. “Center for Strategic Foresight.” https://gao.gov/about/what-gao-does/audit-role/csf
- European Commission. “2020 Strategic Foresight Report.” https://commission.europa.eu/strategy-and-policy/strategic-foresight/2020-strategic-foresight-report_en
- United Nations. “Pact for the Future.” https://www.un.org/en/node/222117
Del av Competitive Futures’ veiledning i strategisk fremtidsanalyse (på engelsk).