STEEP-analyse: slik kartlegger du kreftene som former fremtiden din

Engelsk versjon (English version): STEEP Analysis: How to Scan the Forces Shaping Your Future
STEEP-analysen er en sjekkliste med fem felt, Samfunn, Teknologi, Økonomi, Økologi og Politikk, som sikrer at en fremtidsstudie ser forbi grensene for din egen bransje. Det er det første verktøyet de fleste fremtidsforskere griper etter, og et av de enkleste. Oppgaven er å hindre at et team bare studerer det det allerede vet hvordan det skal studere.
Kort fortalt
- Hva det står for: Society, Technology, Economics, Ecology og Politics, altså Samfunn, Teknologi, Økonomi, Økologi og Politikk.
- Hva det gjør: det tvinger fram en avsøking av trender innen alle fem feltene, slik at sosial, miljømessig og politisk endring får like mye oppmerksomhet som teknologi og markeder.
- Hvor det kommer fra: fra tradisjonen med omverdensanalyse i forretningsstrategi, som vanligvis føres tilbake til Francis Aguilars bok Scanning the Business Environment (1967). PEST og PESTEL er nære slektninger.
- Hvor det hører hjemme: helt i begynnelsen av et framsynsprosjekt, for å bestemme hva som skal undersøkes, og igjen mot slutten, for å tolke hva funnene betyr.
- Hvor lang tid det tar: en første gjennomgang tar en ettermiddag. Researchen den peker mot, tar uker.

Hva de fem bokstavene omfatter

I Future, Inc. (AMACOM, 2007) presenterte jeg STEEP som «et av de mest grunnleggende verktøyene fremtidsforskere har», og la til at det kanskje ikke er kjent utenfor faget. Her er hva hver bokstav omfatter, med eksemplene fra boken.
- Samfunn: demografi, familieliv, folkehelse og religion.
- Teknologi: bioteknologi, kjemi og materialvitenskap, informasjonsteknologi, produksjon og nanoteknologi.
- Økonomi: globalisering av handel og arbeid, fattigdom og kløften mellom rik og fattig, inflasjon og valutasvingninger.
- Økologi: global oppvarming, tilgang på rent vann, matjord og landbrukssystemer samt luftkvalitet.
- Politikk: internasjonale styringsorganer, kriger og regionale konflikter, statlig regulering og myndighetstilsyn, lovgivningstrender og rettssaker.
Listen er bred med vilje. Som jeg skrev i boken: «Ingen på jorden er samtidig ekspert på hver av disse fem kategoriene, og nettopp bredden i hvert av begrepene får deg til å tenke på temaer utenfor din egen bransje og ditt eget fagfelt.»
Det er hele mekanismen. En ingeniør som får være alene, fyller ut teknologiraden. Et økonomiteam fyller ut økonomien. STEEP gjør de tomme radene synlige.
Hvor STEEP kommer fra, og hvordan det skiller seg fra PEST og PESTEL
Idéen om å avsøke omverdenen kategori for kategori kommer fra forretningsstrategien. Det vanlige utgangspunktet er Francis J. Aguilar ved Harvard Business School, hvis bok Scanning the Business Environment fra 1967 delte omverdenen inn i fire sektorer: økonomisk, teknisk, politisk og sosial. Senere forfattere stokket om og utvidet bokstavene.
| Rammeverk | Kategorier | Merknader |
|---|---|---|
| ETPS (Aguilar, 1967) | Økonomisk, teknisk, politisk, sosial | De opprinnelige fire sektorene. |
| PEST | Politisk, økonomisk, sosial, teknologisk | De samme fire i en annen rekkefølge. Vanlig i lærebøker i markedsføring. |
| STEEP | Samfunn, teknologi, økonomi, økologi, politikk | Gjør naturmiljøet til et eget felt. Standardvalget blant fremtidsforskere. |
| PESTEL | Politisk, økonomisk, sosial, teknologisk, miljømessig, juridisk | Skiller jus fra politikk. Brukes i den britiske regjeringens framsynsarbeid og er vanlig i økonomiutdanning. |
Forskjellene betyr mindre enn folk tror. Det britiske Government Office for Science underviser i PESTLE i sin Futures Toolkit og sier til fasilitatorer at de kan bruke «alle alternative tilnærminger» som passer prosjektet. I den STEEP-varianten jeg bruker, hører regulering, lovgivning og rettssaker alle til Politikk, så ingenting av «L» i PESTEL går tapt.
Velg ett rammeverk og bruk det hver gang. Konsistens gjør det mulig å sammenligne én studie med den neste.
Et gjennomarbeidet eksempel: sjokoladens fremtid
I boken ba jeg leserne se for seg en sjokoladeplate og deretter svare på et spørsmål: Hva er fremtiden for sjokoladeplater? Det er ingen databrikker i dem. Ingen har hastverk med å få en ny versjon ut på markedet. Det ser ut som et produkt uten en fremtid det er verdt å studere.
Kjør den så gjennom STEEP og spør hva som er relevant.

| Felt | Trender Future, Inc. (2007) pekte ut for sjokolade |
|---|---|
| Samfunn | Økende diabetes hos barn; en fedmeepidemi i USA og i hele verden |
| Teknologi | Fallende priser på RFID-brikker og biosensorer til emballasje; materialvitenskapen utvikler smarte materialer |
| Økonomi | Valutasvingninger i landene der kakao dyrkes; skiftende priser på sukker og sukkererstatninger |
| Økologi | Ødeleggelse av regnskog øker kakaoprisen; global oppvarming påvirker dyrkingen av sukker og kakao |
| Politikk | Flere søksmål mot bedrifter; ny helsepolitikk for å møte fedme |
Skjemaet er den lette halvdelen. Verdien kommer fra det boken kalte sammenvevingen av trendene:
- Fedme hos barn + diabetes = en mulig offentlig motreaksjon mot søppelmat.
- RFID + smarte materialer = emballasje som kan vise om den er tuklet med.
- Ødeleggelse av regnskog = press på det internasjonale kakaomarkedet, høyere kostnader og lavere marginer.
- Fedme + flere gruppesøksmål = etter forlikene med tobakksindustrien kan advokater gå etter godteriprodusentene.
Som jeg skrev den gangen: «Det er sammenvevingen av alle disse trendene på én gang som skaper tilsynelatende kaotisk og uventet endring.» En sjokoladeplate viste seg å ligge midt i folkehelse, materialvitenskap, råvaremarkeder, tropisk økologi og rettssaker.
Hvordan sjokoladeskjemaet har stått seg
To rader i skjemaet fra 2007 har siden gitt hendelser ingen godteriprodusent kunne overse.
- Politikk og økologi. I 2023 vedtok Den europeiske union sin forordning om avskogingsfrie produkter. Kakao er en av de sju råvarene den omfatter, og sjokolade er blant produktene som lages av dem.
- Økologi og økonomi. I desember 2024 satte kakaoterminene i New York rekord over 12 000 dollar per tonn. Markedsrapporten fra Den internasjonale kakaoorganisasjonen for den måneden pekte på alvorlig tørke i de største produsentlandene.
Skjemaet forutså ingen av hendelsene. Det satte likevel økologi og politikk på et sjokoladeselskaps leseliste flere år før de nådde produksjonskostnadene, og mer kan ikke et avsøkingsverktøy gjøre. Bokens egen konklusjon står seg: «Hvis endring kan ramme sjokolade, kan den ramme deg.»
Skjemaet hadde også et hull. Ingenting i eksempelet mitt fra 2007 nevner barnearbeid på kakaoplantasjer. Saken var allerede kjent: I september 2001 undertegnet sjokolade- og kakaoindustrien Harkin-Engel-protokollen, en forpliktelse til å avskaffe de verste formene for barnearbeid i kakaodyrkingen. En undersøkelse finansiert av det amerikanske arbeidsdepartementet og gjennomført av NORC ved University of Chicago anslo senere at rundt 1,56 millioner barn var i barnearbeid i kakaoproduksjonen i Elfenbenskysten og Ghana i sesongen 2018–19. Jeg kom til temaet senere, gjennom arbeidet mitt med menneskehandel. Det hører hjemme i Samfunn-raden i ethvert sjokoladeskjema som tegnes i dag, og det minner om at et skjema som fylles ut av én person, har den personens blinde flekker.
Slik gjør du en STEEP-analyse
- Gi emnet et navn. Et produkt, et marked, en politikk eller en beslutning. Vær konkret. «Virksomheten vår» er for stort. «Sjokoladeplater solgt i Nord-Amerika» fungerer.
- Gå gjennom de fem listene. Skriv for hvert felt ned alle trender som kan berøre emnet. Ikke filtrer ennå.
- Avgjør relevansen. Spør hvilke punkter som kan endre hvem kundene dine er, hva produktet ditt koster, hva loven tillater eller hva konkurrentene kan gjøre. Stryk resten.
- Undersøk trendene ved kilden. En trend på en gul lapp er en gjetning. Finn de opprinnelige dataene bak hver av dem. Vår veiledning i trendanalyse (på engelsk) viser hvordan.
- Koble dem sammen. Ta trendene parvis og skriv hva som skjer når de møtes. For et lite sett gjør du det for hånd. For et stort bruker du en kryssimpaktmatrise.
- Tegn systemet. STEEP forteller deg hva du skal se på. Et systemkart (på engelsk) viser hvordan delene virker på hverandre. I boken var jeg tydelig på begrensningene i dette steget: «Poenget med systemtenkning er ikke å oppdage fremtiden; det er å gi et utgangspunkt for arbeidet som kommer.»
- Gå tilbake til STEEP til slutt. Når researchen er ferdig, bruker du de fem feltene igjen for å tolke den.
STEEP som filter for konsekvenser
Steg 7 er den halvdelen av STEEP som de fleste veiledninger utelater. Når en studie finner noe stort, er den naturlige reaksjonen «dette endrer alt». Det hjelper ikke et planleggingsteam. I kapittel 5 i Future, Inc. anbefalte jeg å kjøre hvert viktige funn tilbake gjennom de fem feltene i form av spørsmål:
- Samfunn: Vil dette påvirke mennesker? Hva med familiestrukturen? Vil arbeidslivet endre seg?
- Teknologi: Innebærer dette at en ny teknologi blir tilgjengelig? Vil den fortrenge en eksisterende? Hvordan må forskning og utvikling reagere?
- Økonomi: Vil dette endre de fleste bedrifter? Må myndighetene endre finanspolitikken? Vil forbrukerne oppføre seg annerledes?
- Økologi: Hva betyr dette for de naturlige systemene som bærer oss? Vil det skape en ny belastning?
- Politikk: Hvordan vil dette endre styringen? Vil nye grupper begynne å legge press på staten?
Brukt slik gjør STEEP ett funn om til et strukturert sett med andreordens effekter.
Vanlige feil
- Å bare fylle ut T og E. I How to Predict the Future…and WIN! (2011) lyder råd 11 fra den oppdiktede dr. Egon: «Stol på teknologi og næringsliv; se bort fra kultur, samfunn og filosofi.» Mitt svar i den boken: «Fremtiden bestemmes av langt mer enn næringslivet alene.» Hvis radene for samfunn og politikk i skjemaet ditt er tynne, har du funnet din blinde flekk.
- Å stoppe ved listen. Fem kolonner med trender er en opptelling. Innsikten ligger i samspillet.
- Å bruke kilder fra ett land. En STEEP-avsøking bygd på ett lands presse arver det landets antakelser. Se vår veiledning om OSINT på fremmedspråk.
- Å skrive overskrifter i stedet for trender. «KI» er en overskrift. En trend er en målbar endring over tid, med en kilde knyttet til.
- Å gjøre det én gang. Feltene endrer seg ikke. Innholdet gjør det.
Hva STEEP lærer oss om å bygge en etterretningsfunksjon
Et STEEP-skjema er også et organisasjonskart for et team som følger med på omverdenen. Gi hvert felt til én person eller en liten gruppe, så har du sikret at noen hver uke leser utenfor bransjepressen. Tildelingen betyr mer enn talentet. De fleste organisasjoner har allerede ansatte som følger politikk, demografi eller miljøregulering av personlig interesse. Få har fortalt dem at det er en del av jobben.
Tre vaner gjør forskjellen. Gi hvert felt en eier. Gå gjennom skjemaet etter en fast plan, ikke når en krise tvinger det fram. Og krev at hvert punkt har kilde og dato, slik at neste gjennomgang ser hva som har flyttet seg.
Vanlige spørsmål
Hva står STEEP for?
Society, Technology, Economics, Ecology og Politics, altså Samfunn, Teknologi, Økonomi, Økologi og Politikk. Noen forfattere skriver sosial, teknologisk, økonomisk, miljømessig og politisk. De fem feltene er de samme.
Hva er forskjellen på STEEP og PESTEL?
PESTEL legger til det juridiske som en sjette kategori og kaller naturmiljøet «miljømessig». STEEP holder jus innenfor Politikk. Begge stammer fra den samme tradisjonen for omverdensanalyse, og begge fungerer hvis man bruker dem konsekvent.
Hvem fant opp STEEP-analysen?
Ingen enkeltperson. Tilnærmingen føres vanligvis tilbake til Francis Aguilars bok Scanning the Business Environment (1967), som brukte fire kategorier. Senere forfattere la til økologi som den femte.
Når bør jeg bruke STEEP-analyse?
I starten av ethvert framsyns-, strategi- eller markedsinngangsprosjekt, for å bestemme hva som skal undersøkes, og igjen til slutt, for å tolke det du har funnet.
Er STEEP-analyse det samme som SWOT?
Nei. STEEP avsøker omverdenen. SWOT sorterer det du vet i styrker, svakheter, muligheter og trusler. En god STEEP-avsøking leverer mulighetene og truslene en SWOT trenger.
Hvor lang tid tar en STEEP-analyse?
En første gjennomgang med en liten gruppe tar to til fire timer. Å undersøke trendene som dukker opp og finne ut hvordan de virker sammen, er det egentlige prosjektet, og det kan ta uker.
Samarbeid med Competitive Futures
Competitive Futures gjennomfører omverdensanalyser og framsynsprosjekter for bedrifter og myndigheter, og lærer opp team til å gjøre dem selv. Ønsker organisasjonen din å se kreftene utenfor egen bransje, ta kontakt med selskapet (på engelsk).
Les mer
- Systemkartlegging (på engelsk)
- Trendanalyse (på engelsk)
- Kryssimpaktanalyse
- Fremtidshjulet (på engelsk)
- Andreordens effekter
- 25 feil i fremtidsanalyse
Kilder
- Garland, Eric. Future, Inc.: How Businesses Can Anticipate and Profit from What’s Next. New York: AMACOM, 2007. Chapter 2, “Systems Thinking,” and chapter 5, “Strategic Implications.”
- Garland, Eric. How to Predict the Future…and WIN! Wallingford Press, 2011. Tip 11.
- Aguilar, Francis J. Scanning the Business Environment. New York: Macmillan, 1967.
- Government Office for Science (UK). The Futures Toolkit, 2nd edition, 2024, and “Driver Mapping: Facilitation Worksheet,” 29 August 2024. https://assets.publishing.service.gov.uk/media/66c4493f057d859c0e8fa778/futures-toolkit-edition-2.pdf and https://www.gov.uk/government/publications/driver-mapping-facilitation-worksheet/driver-mapping-facilitation-worksheet
- Regulation (EU) 2023/1115 of the European Parliament and of the Council of 31 May 2023 on deforestation-free products. https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2023/1115/oj
- International Cocoa Organization. Cocoa Market Report, December 2024. https://icco.org/wp-content/uploads/Cocoa-Market-Report-December-2024.pdf
- “Protocol for the Growing and Processing of Cocoa Beans and Their Derivative Products” (Harkin-Engel Protocol), September 2001. https://cocoainitiative.org/knowledge-hub/resources/harkin-engel-protocol
- NORC at the University of Chicago. Assessing Progress in Reducing Child Labor in Cocoa Production in Cocoa Growing Areas of Côte d’Ivoire and Ghana. Final report for the U.S. Department of Labor, October 2020. Summary: https://www.dol.gov/sites/dolgov/files/ILAB/Cocoa%20Webinar%20-%20Final.pdf
En del av veiledningen i strategisk framsyn (på engelsk) fra Competitive Futures.