Kryssimpaktanalyse: slik bygger du en kryssimpaktmatrise

Engelsk versjon (English version)
Kryssimpaktanalyse går ut på å prøve hver trend i en studie mot hver annen trend, ett par om gangen, for å finne ut hvilke kombinasjoner som betyr noe. De fleste strategiteam kan nevne de fem eller ti kreftene som forandrer markedet deres. Få har spurt seg hva som skjer når to av disse kreftene slår inn samtidig. Kryssimpaktmatrisen tvinger frem det spørsmålet for hvert par, og det er som regel herfra de mest overraskende funnene i et fremsynsprosjekt kommer.
Kort fortalt
- Hva det er: et rutenett med de samme trendene, hendelsene eller prognosene i radene og i kolonnene. Hver rute angir om elementet i raden gjør elementet i kolonnen mer sannsynlig, mindre sannsynlig eller ikke påvirker det.
- Hvem som fant den opp: Theodore J. Gordon og Olaf Helmer i 1966, da de utviklet et fremtidsspill kalt Future for Kaiser Aluminum & Chemical Corporation. Gordon og Howard Hayward publiserte den første dataversjonen i tidsskriftet Futures i 1968.
- Hva den brukes til: å finne samspill mellom trender som ingen hadde i oppgave å følge med på, og å kontrollere om et sett scenarioer henger sammen.
- Hvor lang tid det tar: et rutenett på 6 ganger 6 har 30 par og kan gjøres på en ettermiddag. Et rutenett på 20 ganger 20 har 380 par og krever et team og flere møter.
- Hvor den hører hjemme: etter at trendene er samlet inn og prognosene vurdert, og før scenarioene bygges. Den er motstykket for mange trender til fremtidshjulet (på engelsk), som følger én enkelt endring utover.

Hva kryssimpaktanalyse gjør

Ethvert fremsynsprosjekt ender med en liste: en aldrende befolkning, billigere sensorer, ny regulering, mangel på fagarbeidere, endrede forbrukerverdier. Listen er den enkle delen. Det vanskelige er, som jeg skrev i Future, Inc. (AMACOM, 2007), at konsekvensene først blir tydelige når all informasjonen er samlet og «superkoblet». Folk følger trender én om gangen, i atskilte avdelinger og atskilte rapporter. Truslene og mulighetene ligger i mellomrommene.
Kryssimpaktanalyse er en måte å fylle mellomrommene på med vilje. I boken beskrev jeg den som et skjema som «tvinger deg til å prøve hver trend, prognose eller joker mot alle de andre du har funnet i løpet av analysen». Eksempelet mitt var fremtiden for kornproduksjonen, med tre trender: økende datakraft, globaliseringen av korndyrkingen og en aldrende befolkning. Rutenettet tvinger frem tre spørsmål. Hva skjer når datakraften møter den globale kornproduksjonen? Når den møter den aldrende befolkningen? Når den globale produksjonen møter den aldrende befolkningen?
Noen par gir ingenting. Pensjonister og hvete i Mongolia ser ut som en blindvei, helt til man spør om pensjonister kunne drevet høyteknologiske gårdsbruk. Det er nettopp poenget. Fremtiden er som regel rarere enn vi venter, så det lønner seg å begynne med de uvanlige kombinasjonene, og matrisen er det eneste verktøyet jeg kjenner som sikrer at man ser på alle.
Hvor metoden kommer fra
Kryssimpaktanalysen oppsto i det samme miljøet rundt RAND som Delfi-metoden. Delfi samler eksperters vurderinger av om enkelthendelser vil inntreffe. Svakheten er at hver hendelse behandles som om den sto alene. Gordons spørsmål var om prognoser i stedet kunne bygges på hvordan fremtidige hendelser påvirker hverandre.
Det første svaret var et brettspill. I 1966 bestilte Kaiser Aluminum et fremtidsspill til 20-årsjubileet sitt, og Gordon, Helmer og Hans Goldschmidt utformet Future. Teknologiske og samfunnsmessige utviklingstrekk ble avgjort av sannsynligheter og en spesiell terning, og hver utvikling som slo til, endret sjansene for de andre. I 1968 programmerte Gordon og Hayward fremgangsmåten ved UCLA og publiserte «Initial Experiments with the Cross Impact Matrix Method of Forecasting» i Futures. Grunntanken var at når én hendelse inntreffer, endres sannsynligheten for andre, og at disse endringene kan skrives ned, rute for rute.
Siden har metoden forgrenet seg:
- Probabilistisk kryssimpaktanalyse. Den opprinnelige linjen. Eksperter anslår en startsannsynlighet for hver hendelse og hvor mye hver av dem ville heve eller senke de andres, og så spiller en datamaskin gjennom matrisen mange ganger. Gordon skrev senere standardbeskrivelsen av metoden for Millennium Projects Futures Research Methodology.
- Strukturanalyse. En fransk skole knyttet til Michel Godet bruker et rutenett av innflytelse i stedet for sannsynligheter for å rangere hvilke variabler som driver et system, og hvilke som bare reagerer.
- Kryssimpaktbalanser. Wolfgang Weimer-Jehle ved universitetet i Stuttgart la i 2006 frem en kvalitativ variant i Technological Forecasting and Social Change. Den bruker rutenettet til å teste hvilke kombinasjoner av utfall som er innbyrdes konsistente, og blir dermed et verktøy for å kontrollere scenarioer.
- Etterretningsversjonen. Structured Analytic Techniques for Intelligence Analysis av Heuer og Pherson, en lærebok som er mye brukt av etterretningsanalytikere, regner kryssimpaktmatrisen blant kjerneteknikkene for å forstå hvordan variablene i et problem påvirker hverandre.
Bruken til konsistenskontroll fortjener et øyeblikk. I 2012 brukte Vanessa Schweizer og Elmar Kriegler kryssimpaktbalanser på de samme opplysningene som forfatterne av IPCCs utslippsscenarioer brukte rundt år 2000. De fant at kullbasert vekst da var en tydelig gjenkjennelig mulig fremtid som var underrepresentert i de publiserte scenarioene, og at noen av de publiserte scenarioene ikke var innbyrdes konsistente. Et nøye utfylt rutenett kan fange opp det et dyktig skriveteam overså.
Slik gjennomfører du en kryssimpaktanalyse, trinn for trinn

- Velg elementene dine. Begynn med trendene, prognosene og jokerne som researchen din har hentet frem. Hold listen så kort at du blir ferdig: seks til tolv elementer i første runde. Formuler hvert element presist. «KI» er for vagt; «innen 2030 blir det meste av rutinemessig bildediagnostikk først vurdert av programvare» er noe man kan resonnere ut fra.
- Bygg rutenettet. Skriv elementene nedover til venstre og i samme rekkefølge bortover øverst. Skraver diagonalen; et element påvirker ikke seg selv.
- Fyll ut hver rute, rad for rad. Still ett spørsmål for hver rute: hvis elementet i raden skjer, blir elementet i kolonnen da mer sannsynlig, mindre sannsynlig eller ingen av delene? Marker med en pil opp, en pil ned eller et punkt. Vil du ha finere oppløsning, kan du bruke en skala fra −3 til +3. Les rutenettet én vei: hvordan A påvirker B, er et annet spørsmål enn hvordan B påvirker A.
- Skriv én setning for hver sterk rute. Pilen er en plassholder; setningen er innsikten. «Mangelen på helsepersonell får sykehusene til å ta i bruk KI-baserte verktøy for bildetolkning raskere enn de ellers ville gjort» er noe en planleggingskomité kan diskutere.
- Les radene og kolonnene. En rad full av piler er en drivkraft: den setter mye annet i bevegelse. En kolonne full av piler er følsom: mye setter den i bevegelse. To elementer som forsterker hverandre, danner en sløyfe, og i sløyfer akselererer endringen ut over enhver lineær prognose.
- Gå gjennom resultatet med STEEP. I Future, Inc. anbefaler jeg å gå tilbake til samfunn, teknologi, økonomi, økologi og politikk for å sortere det man har funnet. De fleste rutenett er fulle av teknologi og økonomi. Hvis de sosiale og politiske rutene er tomme, er det derfra neste overraskelse kommer.
- Gjør resultatene om til beslutninger og signaler å følge med på. Ring inn samspillene som ville endret en beslutning du tar nå. De blir ryggraden i scenarioene dine og indikatorene du følger.
Et praktisk eksempel: en sykehusgruppe med blikket mot 2035
Her er et lite rutenett av den typen en regional sykehusgruppe kunne tegnet. De fire elementene er trender planleggerne allerede følger: en aldrende pasientgruppe, mangel på helsepersonell, KI-baserte diagnoseverktøy og fjernovervåking av pasienter i hjemmet. Pilene er en analytikers vurderinger for illustrasjonens skyld, ikke data.
Leser man radene, peker tre ting seg ut. Den aldrende pasientgruppen øker belastningen på personalet og på hjemmetjenestene. Men personellmangelen er den avgjørende drivkraften: den er det eneste elementet som samtidig skyver gruppen mot KI-verktøy og mot fjernovervåking, fordi begge lar en knapp sykepleier eller lege strekke til for flere pasienter. KI-verktøyene og fjernovervåkingen forsterker hverandre: overvåkingen gir en datastrøm som bare programvare kan lese i stor skala, og programvaren gjør overvåkingen verdt bryet. Og begge lindrer mangelen som drev dem frem.
Ingen av disse funnene står på en trendliste. Hver for seg ser planleggeren fire atskilte prosjekter i fire atskilte budsjetter. Rutenettet viser ett system: en sløyfe drevet av personellmangel som flytter behandlingen ut av bygningen og hjem til pasienten. Det strategiske spørsmålet er ikke lenger «skal vi kjøpe et KI-verktøy?», men «er vi klare til å drive et sykehus der en økende andel av pasientene ikke ligger i en seng?»
Vanlige feil
- Å gjøre rutenettet for stort. Tjue elementer betyr 380 ruter. Teamene blir slitne, begynner å sette punkter overalt, og rutenettet slutter å fortelle sannheten. Del opp en stor studie i grupper, og kryss dem i etapper.
- Å fylle det ut alene. I boken kalte jeg arbeidet med konsekvenser for «en lagsport». Et rutenett som én analytiker fyller ut, gjenspeiler én analytikers antakelser. Fem til ti personer med ulik bakgrunn vil diskutere rutene, og de diskusjonene er mer verdt enn pilene.
- Å forveksle sammenheng med årsak. En rute sier at ett element gjør et annet mer eller mindre sannsynlig. Den beviser ikke mekanismen. Skriv setningen for hver sterk rute, slik at resonnementet kan etterprøves.
- Å skrive floskler. «Konkurransen vil hardne til» er ingen kryssimpakt. Det er heller ikke «alt blir mer effektivt». Spør hvorfor, og hvor mye.
- Å stoppe ved rutenettet. Matrisen er et middel. Hvis den ikke endrer et scenario, en beslutning eller en overvåkingsliste, var ettermiddagen bortkastet.
Hva kryssimpaktanalyse lærer oss om å bygge en etterretningsfunksjon
De fleste organisasjoner samler inn informasjon i siloer. Reguleringsteamet følger myndighetene, teknologiteamet følger leverandørene, og salgsteamet følger kundene. Hvert team leverer en solid rapport, og ingen får betalt for å lese rapportene opp mot hverandre. Kryssimpaktanalyse er nettopp det arbeidet, skrevet ned som en fremgangsmåte.
En etterretningsfunksjon som bruker den, vinner tre ting. Den finner samspillet mellom ulike avdelingers funn før en konkurrent gjør det. Den får en oversikt over sine egne antakelser, rute for rute, som kan gjennomgås når hendelsene viser at noen av dem var feil. Og den får en kort liste over drivende variabler å følge med på, og det er det ledelsen egentlig ønsker seg av fremsynsarbeid: ikke førti trender, men de fire som setter resten i bevegelse.
Ofte stilte spørsmål
Hva er kryssimpaktanalyse?
En metode innen fremtidsforskning som plasserer trender, hendelser eller prognoser i et rutenett og vurderer, par for par, om hvert element gjør de andre mer sannsynlige, mindre sannsynlige eller lar dem være uendret. Resultatet viser hvilke elementer som driver systemet, og hvilke kombinasjoner som fortjener strategisk oppmerksomhet.
Hvem fant opp kryssimpaktanalysen?
Theodore J. Gordon og Olaf Helmer, begge tidligere ved RAND Corporation, utviklet den på midten av 1960-tallet da de utformet fremtidsspillet Future for Kaiser Aluminum. Gordon og Howard Hayward publiserte den første dataversjonen i Futures i 1968.
Hva er en kryssimpaktmatrise?
Rutenettet i metodens sentrum. De samme elementene står i radene og i kolonnene, og hver rute angir hvordan elementet i raden påvirker elementet i kolonnen, som en pil, et fortegn, en poengsum eller en betinget sannsynlighet.
Hvordan skiller den seg fra fremtidshjulet?
Fremtidshjulet tar utgangspunkt i én enkelt endring og følger konsekvensene utover, ring for ring. Kryssimpaktanalysen tar utgangspunkt i mange endringer og undersøker hvordan de påvirker hverandre. Mange prosjekter bruker begge: hjulet for den viktigste enkeltdrivkraften og matrisen for helheten.
Hvor mange elementer bør en kryssimpaktmatrise ha?
Seks til tolv i første runde. Antallet ruter vokser med kvadratet av listens lengde: et rutenett med 12 elementer krever allerede 132 vurderinger. Større studier kan deles opp i grupper.
Trenger man programvare til kryssimpaktanalyse?
Nei. En tavle eller et stort papirark er nok til et kvalitativt rutenett. Programvare blir nyttig ved probabilistiske varianter som simulerer tusenvis av kjøringer, eller ved konsistensmetoder med mange variabler, som kryssimpaktbalanser.
Samarbeid med Competitive Futures
Competitive Futures gjennomfører fremsynsprosjekter og arbeidsmøter for ledere der team bygger kryssimpaktrutenett for sine egne markeder, med sine egne trender. Hvis organisasjonen deres følger mange trender og vil vite hvilke kombinasjoner som betyr noe, kan dere ta kontakt med selskapet (på engelsk).
Les videre
- Fremtidshjulet: slik kartlegger du endringers andre- og tredjeordensvirkninger (på engelsk)
- Scenarioplanlegging (på engelsk)
- Systemkart for strategi (på engelsk)
- Slik vurderer du en prognose (på engelsk)
- Virknings- og sannsynlighetsmatrisen for scenarioplanlegging (på engelsk)
- STEEP-trendanalyse (på engelsk)
Kilder
- Garland, Eric. Future, Inc.: How Businesses Can Anticipate and Profit from What’s Next. New York: AMACOM, 2007. Chapter 5, “Strategic Implications.”
- Gordon, T. J., and H. Hayward. “Initial Experiments with the Cross Impact Matrix Method of Forecasting.” Futures 1, no. 2 (1968): 100–116. https://doi.org/10.1016/S0016-3287(68)80003-5
- Gordon, Theodore J. “Cross-Impact Analysis.” In Futures Research Methodology, Version 3.0, edited by Jerome C. Glenn and Theodore J. Gordon. Washington, DC: The Millennium Project, 2009. https://www.millennium-project.org/futures-research-methodology-version-3-0/
- Dayé, Christian. Experts, Social Scientists, and Techniques of Prognosis in Cold War America. Cham: Palgrave Macmillan, 2020. https://doi.org/10.1007/978-3-030-32781-1
- Weimer-Jehle, Wolfgang. “Cross-Impact Balances: A System-Theoretical Approach to Cross-Impact Analysis.” Technological Forecasting and Social Change 73, no. 4 (2006): 334–361.
- Schweizer, Vanessa J., and Elmar Kriegler. “Improving Environmental Change Research with Systematic Techniques for Qualitative Scenarios.” Environmental Research Letters 7 (2012): 044011.
- Heuer, Richards J., Jr., and Randolph H. Pherson. Structured Analytic Techniques for Intelligence Analysis. 3rd ed. Thousand Oaks, CA: CQ Press, 2020.
Denne siden er en del av Competitive Futures’ veiledning i strategisk fremsyn (på engelsk).