Michael Porter: strategen som ga competitive intelligence sitt mandat

Engelsk versjon (English version)
Michael E. Porter (født 1947) er professor ved Harvard Business School og den mest innflytelsesrike tenkeren innen moderne forretningsstrategi. Boken hans Competitive Strategy fra 1980 ga ledere det ordforrådet som fortsatt brukes i styrerom: bransjestruktur, de fem kreftene, generiske strategier og konkurrentanalyse. Den inneholdt også et kort avsnitt, «Behovet for et etterretningssystem om konkurrenter», som en generasjon praktikere tok som et mandat. Innen seks år etter utgivelsen hadde competitive intelligence (CI, systematisk konkurrentovervåking) fått sin første bestselgende håndbok, sine første enheter i bedrifter og sin egen fagforening.
Porter fant ikke opp competitive intelligence, og han påsto aldri å ha gjort det. Det han gjorde, var viktigere: Han argumenterte med økonomisk stringens for at strategi avhenger av forståelsen av konkurrentene og kreftene rundt dem, og påpekte deretter at nesten ingen bedrifter var organisert for å samle inn denne forståelsen systematisk. CI-faget vokste frem for å fylle hullet han beskrev.
Kort fortalt
- Født: 1947 i Ann Arbor, Michigan.
- Utdanning: B.S.E. i luft- og romfartsteknikk og maskinteknikk, Princeton (1969); MBA (1971) og doktorgrad i bedriftsøkonomi (1973), Harvard.
- Karriere: ved Harvard Business School siden 1973; utnevnt til Harvard University Professor i 2000, universitetets høyeste utmerkelse for undervisere; Bishop William Lawrence University Professor, nå emeritus.
- Hovedverk: «How Competitive Forces Shape Strategy» (HBR, 1979), Competitive Strategy (1980), Competitive Advantage (1985), The Competitive Advantage of Nations (1990), «What Is Strategy?» (HBR, 1996).
- Institusjoner: medgründer av konsulentselskapet Monitor Group (1983) og av FSG; Institute for Strategy and Competitiveness ved Harvard ble opprettet i 2001 for å videreføre arbeidet hans.
- Arv til etterretningsarbeidet: modellen for konkurrentanalyse i fire komponenter, argumentet for et formelt etterretningssystem om konkurrenter og tanken om at konkurransen strekker seg langt ut over dagens direkte rivaler.
Fra luftfartsingeniør til strateg
Porter utdannet seg til ingeniør ved Princeton før han tok MBA og doktorgrad ved Harvard, der han ble ansatt i 1973 (Princeton; FSG). Doktorgradsfeltet hans var industriøkonomi, den grenen av samfunnsøkonomien som studerer hvordan strukturen i en bransje former atferden og lønnsomheten til bedriftene i den.
Den bakgrunnen preget karrieren hans. Industriøkonomer hadde lenge studert bransjer fra myndighetenes ståsted og spurt om markedene var konkurranseutsatte nok. Porter snudde spørsmålet og stilte det fra bedriftens ståsted: Gitt strukturen i bransjen min, hvor kan jeg tjene penger, og hvordan forsvarer jeg det? Det skiftet er grunnlaget for moderne strategi.
De fem kreftene (1979)
Porters første artikkel i Harvard Business Review, «How Competitive Forces Shape Strategy», kom ut i 1979, da han var ung førsteamanuensis (HBR). Han argumenterte for at en bransjes langsiktige lønnsomhet bestemmes av fem krefter: rivaliseringen mellom eksisterende konkurrenter, trusselen fra nye aktører, trusselen fra substitutter og kundenes og leverandørenes forhandlingsmakt.
Lærdommen for etterretningsarbeidet lå i perspektivet. I oppdateringen fra 2008 skrev Porter at ledere ofte definerer konkurranse for snevert, som om den bare foregikk mellom dagens direkte rivaler (Chief Executive, opptrykk fra HBR). Fire av de fem kreftene handler om aktører som slett ikke er direkte konkurrenter. En etterretningsfunksjon som bare følger med på rivaler, ser en femtedel av problemet.

Vår lengre gjennomgang: Michael Porter’s Five Forces and Competitive Intelligence (på engelsk).
Competitive Strategy (1980): boken som startet et fag
Et år senere utviklet Porter ideene videre i Competitive Strategy: Techniques for Analyzing Industries and Competitors (Free Press, 1980) (Harvard Business School). Den er en av de mest leste forretningsbøkene noensinne, er trykt opp igjen dusinvis av ganger og oversatt til mange språk.
Boken gjorde tre ting som betyr noe for etterretningsarbeid.
Den formulerte de generiske strategiene. Porter argumenterte for at bedrifter lykkes gjennom kostnadslederskap, differensiering eller fokus på et smalt segment, og at en bedrift som prøver alle tre samtidig, risikerer å bli «fanget i midten» (stuck in the middle) (SSRN-sammendrag). For å vite hvilken posisjon du kan holde, må du vite hvilke posisjoner rivalene dine allerede har.
Den gjorde konkurrentanalyse til en formell disiplin. Kapittel 3, «A Framework for Competitor Analysis», delte en rival inn i fire diagnostiske komponenter: dens fremtidige mål, dens antakelser om seg selv og bransjen, dens nåværende strategi og dens evner (kapittelsammendrag fra MAAW). Til sammen gir de en «reaksjonsprofil for konkurrenten» som anslår hvordan en rival vil opptre og hvordan den vil svare på dine trekk. Praktikere kaller det fortsatt «four corners»-analyse.
Det mest verdifulle hjørnet er det som oftest hoppes over. Porter påpekte at en konkurrents antakelser kan avsløre dens blindsoner, og at en bedrift kan vinne ved å velge den arenaen der rivalen er dårligst forberedt på å forsvare seg (MAAW). Mål og evner kan anslås ut fra offentlige data. Antakelser handler om hvordan motparten tenker, og å lese dem krever den samme disiplinen som etterretningsanalytikere bruker mot kognitive skjevheter (se vår guide til kognitive skjevheter i etterretningsanalyse, på engelsk).
Den krevde et etterretningssystem. Mot slutten av kapitlet erkjente Porter et praktisk problem. Dataene som trengs for å besvare spørsmålene hans, er vanskelige å skaffe, kommer i bruddstykker fra mange kilder over tid og er verdiløse hvis ingen samler inn, katalogiserer, bearbeider og bringer dem videre til beslutningstakerne. Derav tittelen på avsnittet: «Behovet for et etterretningssystem om konkurrenter» (MAAW). Kapittel 4 og 5 gikk lenger: De tok for seg hvordan man leser rivalenes markedssignaler, og inneholdt en merknad om informasjon og hemmelighold i konkurransetrekk.
Det ene avsnittet viste seg å bli et stiftelsesdokument. John McGonagles historie om faget peker på Porters oppfordring til å bygge et system for konkurrentanalyse som fagets utgangspunkt (AFIO), og boken regnes bredt som grunnteksten for moderne competitive intelligence.

Hvordan Porter inspirerte fremveksten av competitive intelligence
Porter beskrev hva bedriftene trengte. En gruppe praktikere, mange med bakgrunn fra statlig etterretning, bygde det. Det gikk raskt:
- 1979: Leonard Fuld grunnlegger Fuld & Company, en tidlig spesialist på business intelligence (Encyclopedia of Management). I dag er det Strategic Consortium of Intelligence Professionals.
- 1980: Porter gir ut Competitive Strategy.
- 1983: Jan Herring, en erfaren etterretningsanalytiker fra den amerikanske staten, begynner i Motorola, som bygger opp en av de første heltidsenhetene for CI i en bedrift. Konsernsjef Robert Galvin ønsket en kapasitet som de statlige programmene han hadde sett (AFIO).
- 1985: Fuld gir ut Competitor Intelligence: How to Get It, How to Use It (Wiley), fagets første bestselgende håndbok (forfatteropplysninger hos AbeBooks).
- 1986: Society of Competitor Intelligence Professionals (SCIP) stiftes. Den skiftet senere navn til Society of Competitive Intelligence Professionals, fordi arbeidet strakte seg ut over rivalene (Encyclopedia of Management).
- 1988: Ben og Tamar Gilad gir ut The Business Intelligence System (AMACOM), en tidlig modell for hvordan en CI-funksjon i en bedrift kan organiseres.

Det tidlige navnet sier alt. Grunnleggerne snakket om competitor intelligence, etterretning om konkurrenter, fordi Porters modell handlet om å studere rivaler. Overgangen til competitive intelligence, som omfatter kunder, leverandører, myndigheter, teknologier og nye aktører, fulgte logikken i de fem kreftene hans: Konkurransen er større enn bedriften på den andre siden av gaten.
Porter bidro med «hvorfor» og mye av «hva». Grunnleggergenerasjonen bidro med «hvordan»: innhenting, etikk, analyse og formidling. Den arbeidsdelingen preger fortsatt faget. Hele historien finner du i What Is Competitive Intelligence? (på engelsk).
Konkurransefortrinn, verdikjeden og klynger
Porters senere arbeid utvidet verktøykassen i retninger som etterretningsanalytikere fortsatt bruker.
Verdikjeden (1985). Competitive Advantage: Creating and Sustaining Superior Performance delte en bedrift inn i aktivitetene den utfører, fra inngående logistikk og produksjon til markedsføring og service, og argumenterte for at fortrinn oppstår av hvordan aktivitetene er satt sammen. For en analytiker er verdikjeden et kart over hvor en rivals kostnader og styrker kommer fra, og dermed hvor den er utsatt.
Nasjoner og klynger (1990). The Competitive Advantage of Nations spurte hvorfor bestemte land og regioner dominerer bestemte bransjer. Porters svar, «diamanten» av faktorforhold, etterspørselsforhold, beslektede og støttende bransjer samt bedriftenes strategi og rivalisering, introduserte ideen om næringsklynger. Den er broen mellom bedriftsstrategi og de spørsmålene om økonomisk sikkerhet som myndigheter i dag stiller om forsyningskjeder og statsstøttede konkurrenter.
«What Is Strategy?» (1996). I dette HBR-essayet trakk Porter et skarpt skille mellom operasjonell effektivitet (å gjøre de samme tingene bedre) og strategi (å velge å gjøre andre ting og akseptere avveininger). Det er fortsatt det beste korte svaret til ledere som forveksler benchmarking med strategi.
Senere brukte Porter, gjennom Institute for Strategy and Competitiveness som Harvard opprettet i 2001 for å videreføre arbeidet hans (Princeton), den samme tenkningen på helsetjenester, økonomisk utvikling og forholdet mellom næringsliv og samfunn.
Kritikk og begrensninger
Porters arbeid har møtt alvorlig kritikk, og en god analytiker bør kjenne den.
For mye bransje, for lite bedrift. Forskere innen det ressursbaserte perspektivet (resource-based view) hevdet at Porters tidlige arbeid forklarte lønnsomhet hovedsakelig ut fra bransjestrukturen og undervurderte det som gjør den enkelte bedrift annerledes: ressursene, evnene og kunnskapen (Organizations and Markets). Porters senere arbeid med verdikjeden besvarte en del av kritikken, men debatten fortsetter.
For statisk for raske markeder. Kritikere mener at de fem kreftene beskriver en bransje på ett tidspunkt og sliter med markeder der grensene flytter seg raskt, plattformer visker ut bransjer og fortrinn raskt forvitrer. Det er en rimelig begrensning ved modellen, men også en grunn til å kombinere strukturanalyse med tidlig varsling og scenarioarbeid i stedet for å gi den opp.
Monitor-episoden. Monitor Group, konsulentselskapet Porter var med på å grunnlegge i 1983, begjærte seg konkurs i november 2012 og solgte eiendelene sine til Deloitte (magasinet Consulting). Kritikere brukte det til å så tvil om modellene hans. Den mer rettferdige lærdommen er snevrere: En modell for å analysere en bransje garanterer ikke gjennomføringen, og ingen analysemetode overlever i en bedrift som slutter å bruke den på seg selv.
Hva Porter betyr for etterretningsarbeid i dag
Fire av Porters ideer er fortsatt kjernen i competitive intelligence:
- Konkurransen er bredere enn rivalene dine. Nye aktører, substitutter, kunder og leverandører kan gjøre mer skade enn konkurrenten du følger med på hver dag.
- Studer hvordan konkurrentene tenker, ikke bare hva de gjør. Vektstangen ligger i antakelsene og blindsonene.
- Etterretning må være et system. Bruddstykker av informasjon er verdiløse til noen bevisst samler inn, analyserer og leverer dem.
- Strategi er å velge. Etterretning gjør seg fortjent til plassen sin når den hjelper ledelsen å bestemme hva den ikke skal gjøre.
Porter skrev at det trengtes et etterretningssystem om konkurrenter. Fire tiår senere har de fleste bedrifter fortsatt ikke et som fungerer. Det er det hullet vi er laget for å tette; se hvordan man bygger en CI-funksjon (på engelsk).
Ofte stilte spørsmål
Hvem er Michael Porter?
Michael E. Porter er professor ved Harvard Business School, født i 1947, og regnes bredt som den moderne forretningsstrategiens far. Han er best kjent for modellen med de fem kreftene, de generiske konkurransestrategiene, verdikjeden og The Competitive Advantage of Nations.
Hvordan påvirket Michael Porter competitive intelligence?
Porters bok Competitive Strategy fra 1980 la frem en formell modell for analyse av konkurrenter og argumenterte for at bedrifter trengte et «etterretningssystem om konkurrenter» for å samle inn og analysere den nødvendige informasjonen. Praktikere bygde systemet i det påfølgende tiåret, og boken regnes bredt som fagets grunntekst.
Hva er Porters fire komponenter i konkurrentanalyse?
En konkurrents fremtidige mål, dens antakelser om seg selv og bransjen, dens nåværende strategi og dens evner. Til sammen gir de en reaksjonsprofil som anslår hvordan en rival vil opptre og reagere. Modellen kalles ofte «four corners»-analyse.
Hva er Porters fem krefter?
Rivaliseringen mellom eksisterende konkurrenter, trusselen fra nye aktører, trusselen fra substitutter, kundenes forhandlingsmakt og leverandørenes forhandlingsmakt. Til sammen avgjør de en bransjes langsiktige lønnsomhet.
Når ble Society of Competitive Intelligence Professionals stiftet?
I 1986, seks år etter at Competitive Strategy kom ut. Den startet som Society of Competitor Intelligence Professionals, har siden skiftet navn og heter i dag Strategic Consortium of Intelligence Professionals.
Samarbeid med Competitive Futures
Vi bygger og drifter den typen etterretningssystem som Porter sa at enhver bedrift trenger: konkurrentanalyse, tidlig varsling og strategisk fremsyn for bedrifter og myndigheter. Bestill en samtale på 20 minutter, eller se hvordan vi hjelper organisasjoner med å bygge en CI-funksjon (på engelsk).
Mer analyse fra Competitive Futures
- Hva er competitive intelligence? (på engelsk)
- Michael Porters fem krefter og competitive intelligence (på engelsk)
- Herman Kahn, scenarioplanleggingens far (på engelsk)
- Clayton Christensen: hvordan disrupsjonsteorien gjorde competitive intelligence klokere (på engelsk)
Litteratur
- Fuld, L. M. (1985). Competitor Intelligence: How to Get It, How to Use It. Wiley.
- Gilad, B., & Gilad, T. (1988). The Business Intelligence System. AMACOM.
- McGonagle, J. J. (2016). Competitive intelligence. The Intelligencer: Journal of U.S. Intelligence Studies, 22(2). Association of Former Intelligence Officers.
- Porter, M. E. (1979). How competitive forces shape strategy. Harvard Business Review, 57(2), 137–145.
- Porter, M. E. (1980). Competitive Strategy: Techniques for Analyzing Industries and Competitors. Free Press.
- Porter, M. E. (1985). Competitive Advantage: Creating and Sustaining Superior Performance. Free Press.
- Porter, M. E. (1990). The Competitive Advantage of Nations. Free Press.
- Porter, M. E. (1996). What is strategy? Harvard Business Review, 74(6), 61–78.
- Porter, M. E. (2008). The five competitive forces that shape strategy. Harvard Business Review, 86(1), 78–93.
Denne teksten er en del av vår guide Pioneers of Strategy, Intelligence, and Foresight (på engelsk).