Systemkartlegging for strategi: slik tegner du økosystemet rundt en beslutning

Engelsk versjon (English version)
Spør en toppleder om fremtiden for bransjen, og du får som regel et svar om produktet. Spør hva som kan endre den fremtiden, og du får et svar om konkurrentene. Begge svarene utelater det meste av det som faktisk avgjør utfallet: leverandører, myndigheter, kundenes vaner, ny teknologi, økonomien, miljøet og folk utenfor bransjen som ennå ikke vet at de snart skal inn i den. Et systemkart er måten å samle alt dette på én side før du begynner å undersøke, slik at du vet hvor du skal se.
Hva et systemkart er

Et systemkart er et diagram over alt som berører det du prøver å forstå: hvor innsatsfaktorene kommer fra, hvem som håndterer det, hvem som bruker det, hva det konkurrerer med, og hvilke ytre krefter som presser på hver del. Det er første steg i ethvert seriøst prosjekt innen framsyn eller konkurrentovervåking, fordi det avgjør hvilke trender du skal undersøke, og hvilke du skal se bort fra.
I Future, Inc. (AMACOM, 2007) beskrev jeg logikken slik: «Fremtiden for hva som helst er som et økosystem. Den består av en rekke ulike systemer og aktiviteter.» Bokens poeng er at næringslivet forstås bedre gjennom biologien enn gjennom krigen. I et økosystem konkurrerer organismer, samarbeider og er avhengige av hverandre på én gang, og en endring i én del forplanter seg til resten. Som jeg skrev: «Ingenting eksisterer i og for seg selv, men som et nett av forbindelser. Når nettets natur endres, endres også hver del.»
Systemtenkning har en lang historie utenfor fremtidsstudiene. Den oppsto i ingeniørfag og ledelsesvitenskap, mest kjent gjennom Jay Forresters arbeid med systemdynamikk ved MIT, og den beste korte innføringen er fortsatt Donella Meadows’ essay «Leverage Points: Places to Intervene in a System» (1999, på engelsk). Du trenger ingenting av den matematikken for å tegne et nyttig kart. Du trenger et stort ark og disiplinen til å fortsette å spørre: «Hva annet berører dette?»
Et virkelig prosjekt: vannets fremtid

I 2002 stilte et av verdens største ingeniørselskaper innen infrastruktur oss et spørsmål som hørtes enkelt ut: Hva er vannets fremtid? Selskapet bygde kommunale vannsystemer. Ledelsen var urolig fordi amerikanerne for første gang i deres karriere betalte ekstra for merkevann på flaske, ofte filtrert kommunalt vann, tappet på flaske og avkjølt. For ingeniører som var stolte av å levere trygt, nesten gratis vann til hver kran, virket trenden absurd.
I stedet for å begynne med vannbransjen begynte vi med selve vannet. Som jeg beskrev i boken, spurte jeg: «Hva gjør vannet hele dagen?» Hvor kommer det fra? Hva brukes det til? Hvem arbeider med det? Hva kan gå galt?
Så tegnet vi svarene som et kretsløp: økosystemet, vannverket, rensingen, kranen, avløpet, kloakken og tilbake igjen. Flasketapping dukket opp som en sidegren, i konkurranse med melk, juice, brus, øl og vin.
Rundt kretsløpet skrev vi aktørene (husholdninger, kontorer, restauranter, gårdsbruk, fabrikker, reisende) og grunnene til at de bruker vann (tørst, sikkerhet, bekvemmelighet, matlaging, rengjøring). Deretter la vi til kreftene som kunne endre hver del: klima, demografi, helsetrender, filterteknologi, bioteknologi og nanoteknologi.

Les kartet i dag, og svaret på ledelsens bekymring står allerede der. Flaskevann sitter på grenen ved siden av brus, melk og juice, ikke ved siden av kranen, og helsetrender presser på alle disse drikkene fra kanten av siden. Ingeniørene så flaskevann som et spørsmål om tillit til produktet sitt. Kartet så det som en kamp om hva folk drikker i stedet for sukker. Fjorten år senere drakk amerikanerne for første gang mer flaskevann enn kullsyreholdig brus: 39,3 gallon per person i 2016, mot 38,5 for brus, ifølge Beverage Marketing Corporation (CNBC, på engelsk).
Slik gjør du systemkartlegging, steg for steg

- Fortell historien, og tegn den. Begynn med et enkelt spørsmål: Hvor kommer dette fra, og hvor går det? Tegn flyten som bokser og piler, fra råvare til sluttbruker og tilbake til avhending eller gjenvinning. For øl, bokens gjennomgående eksempel, betydde det landbruk, brygging, emballering, transport, distribusjon og detaljhandel, forbrukere og avfall.
- Finn aktørene. Legg til alle som berører hvert ledd: ansatte, kunder, leverandører, myndigheter, konkurrenter, kritikere. Spør for hver av dem hva de gjør, hvordan de endrer seg, og hva som ville fått dem til å endre seg mer.
- Legg til kreftene. Skriv rundt kantene trendene som kan endre en hvilken som helst del av flyten. Bruk STEEP-sjekklisten så du ikke stopper ved teknologien: samfunn, teknologi, økonomi, økologi og politikk.
- Ta med konkurransen du ikke ser. Sett substitutter på kartet, ikke bare rivaler. Vanningeniørenes egentlige konkurrent var et brustapperi, ikke et annet ingeniørselskap.
- Bruk kartet til å velge hva du skal undersøke. Hver boks og hver pil er et sted der endring kan begynne. Ranger dem etter hvor mye en endring der ville skade eller hjelpe deg, og undersøk toppen av listen først.
- Heng det på veggen. Bokens råd gjelder fortsatt: Heng kartet der teamet ditt ser det hver dag. Et kart som bor i en lysbildepresentasjon, er glemt i løpet av en uke.
STEEP: sjekklisten som holder kartet ærlig

STEEP står for samfunn, teknologi, økonomi, økologi og politikk (etter de engelske forbokstavene). Oppgaven er å dra deg ut av din egen ekspertise. I boken brukte jeg den på det kjedeligste produktet jeg kunne komme på, en sjokoladeplate, og fant en godteribransje omgitt av bevegelige deler: fedme hos barn og diabetes i samfunnskolonnen, smart emballasje under teknologi, valutasvingninger og sukkerpriser under økonomi, ødeleggelse av regnskog under økologi og, under politikk, muligheten for at advokatene som hadde slått tobakksindustrien, ville gå etter «Big Chocolate». Hvis en sjokoladeplate har så mange endringsvektorer, har bransjen din flere.
Systemkartlegging i konkurrentovervåking
Et systemkart er også det beste vernet mot den vanligste feilen i konkurrentovervåking: å bare følge med på konkurrentene du allerede kjenner. Når du kartlegger hele flyten, ser du hvor en ny aktør kan snike seg inn: en billigere innsatsfaktor, en ny distribusjonskanal, en regulering som senker inngangsbarrieren. Meadows’ essay gjør et beslektet poeng om hvor endring kommer fra. Hun rangerer stedene å gripe inn i et system fra det svakeste (å justere tall som skatter og subsidier) til det sterkeste (å endre systemets regler, målene og tankesettet bak dem), og advarer om at de sterke «ikke er intuitive». En rival som endrer reglene i markedet ditt, vil slå en som bare kutter prisene.
Den samme lærdommen står i min satiriske andre bok, How to Predict the Future…and WIN! (2011), under tipset «Antyd aldri at hele modellen kanskje er i endring». Det seriøse avsnittet under advarer om at «i en verden i omforming må du sannsynligvis endre noe ganske stort», og definerer hva som står på spill: «En ny forretningsmodell oppstår når posisjonen din i verdikjeden endres radikalt og du ber om penger på nye måter, av andre grunner, fra andre kunder.» Et systemkart er måten å se det komme på. Bokens advarende eksempel er platebransjen, som så MP3 endre posisjonen dens i verdikjeden og først og fremst svarte med å saksøke sine egne kunder.
Vanlige feil
- Å kartlegge organisasjonskartet i stedet for systemet. Avdelingene dine er ikke systemet. Flyten av materialer, penger, informasjon og mennesker er det.
- Å stoppe ved bransjegrensen. Kreftene som betyr mest, begynner som regel utenfor den.
- Å gjøre det for detaljert for tidlig. Vannkartet ble komplekst fordi kunden ville ha detaljer. Et første kart bør få plass på én side og ta en ettermiddag.
- Å se på det som ferdig. Et systemkart er et utgangspunkt for undersøkelser, ikke en konklusjon. Tegn det på nytt etter hvert som du lærer.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på et systemkart og en verdikjede?
En verdikjede viser hvordan én bedrift skaper verdi fra innsatsfaktorer til salg. Et systemkart viser hele økosystemet rundt en beslutning, inkludert substitutter, myndigheter, samfunnstrender og krefter som ingen bedrift kontrollerer.
Hva er en STEEP-analyse?
STEEP er en sjekkliste for å skanne omgivelsene: samfunn, teknologi, økonomi, økologi og politikk. Varianter som PEST og PESTEL legger til eller gir nye navn til kategorier, men formålet er det samme: å sørge for at du ser utover ditt eget felt.
Hvor lang tid tar det å lage et systemkart?
Et første utkast tar noen timer med et lite team. I et fullt framsynsprosjekt finslipes kartet etter hvert som trendundersøkelsene kommer inn.
Les videre
- Strategic Foresight: A Practitioner’s Guide to Seeing What’s Coming (på engelsk)
- Michael Porter: strategen som ga competitive intelligence sitt mandat
- How to use trend analysis for business strategy (på engelsk)
Competitive Futures lager systemkart og gjennomfører framsynsstudier for bedrifter og myndigheter; detaljer finnes på tjenestesiden (på engelsk).