Andreordens effekter: Og så? Hva om? Hva mer?

Engelsk versjon (English version): Second-Order Effects: So What? What If? What Else?
Andreordens effekter er følgene av følgene. En endring skjer, noe følger direkte av den, og så følger noe av det. Det første steget er som regel opplagt for alle. I andre og tredje steg vinnes eller tapes strategien, fordi få ser så langt frem, og effektene kommer uansett.
Kort fortalt
- Hva de er: de indirekte resultatene av en endring. Førsteordens effekter følger av selve endringen. Andre- og tredjeordens effekter følger av effektene.
- Hvorfor de betyr noe: førsteordens effekt har alle allerede regnet med. I de neste ligger overraskelsen, trusselen og muligheten.
- Hvordan du finner dem: still tre spørsmål til hver viktig trend. Og så? Hva om? Hva mer?
- Hvor langt du ser: 5 til 20 år for strategiske spørsmål. Nærmere enn det blir samtalen taktisk.
- Verktøy: fremtidshjulet (på engelsk) for én enkelt endring, krysspåvirkningsanalyse for mange og STEEP som filter.

En gammel idé med en lang skriftlig tradisjon

Iakttakelsen at handlinger får virkninger utover den tilsiktede, er ikke ny. I 1850 bygde den franske økonomen Frédéric Bastiat et essay, Det man ser, og det man ikke ser, rundt forskjellen mellom den umiddelbart synlige virkningen av et tiltak og de senere virkningene som ikke synes og må forutses.
I 1936 ga sosiologen Robert K. Merton problemet sin moderne form i «The Unanticipated Consequences of Purposive Social Action». Han forklarte hvorfor mennesker ikke forutser resultatene av sine egne bevisste handlinger: grenser for hva de vet, feil i resonnementet, en umiddelbar interesse så presserende at den fortrenger det lange perspektivet, verdier som utelukker visse hensyn, og forutsigelser som endrer situasjonen de beskriver.
Fremtidsforskere gjorde iakttakelsen til en arbeidsmetode. I 1971 utviklet Jerome Glenn fremtidshjulet, som setter en endring midt på arket og tegner følgene utover i ringer. I Future, Inc. (AMACOM, 2007) beskrev jeg den underliggende ideen slik: «Fordi verden er hypertilkoblet, endrer ingenting bare ett aspekt av livet; virkningene sprer seg i bølger. Mange vurderer det første nivået av endring, men ser ikke dypere.»
De tre spørsmålene
Kapittel 5 i Future, Inc. åpner med tre spørsmål: «Og så? Hva om? Hva mer?» De er hele disiplinen i noen få ord.
- Og så? Du har en trend og data som støtter den. Hva endres for kundene dine, kostnadene dine, konkurrentene dine eller rettsstillingen din?
- Hva om? Hva om trenden akselererer, stopper opp eller faller sammen med en annen? Hva om en usannsynlig, men inngripende hendelse lander oppå?
- Hva mer? Hva mer endres på grunn av den første endringen? Still så spørsmålet igjen til svaret.
Det er det tredje spørsmålet som gir andre- og tredjeordens effekter. Behandle hvert svar som et nytt utgangspunkt, og spør igjen.
Boken legger til fem kontroller for ethvert fremtidsbilde:
- Peker det mot nye konkurrenter som kan ta forretninger fra oss?
- Er kundene de samme? Blir det flere eller færre av dem?
- Peker det mot ny regulering, eller mot en offentlig politikk vi bør prøve å påvirke?
- Hvordan påvirker det både utviklingsland og industriland?
- Venter det nye juridiske forpliktelser på oss?
Tre «implikasjoner» som ikke er implikasjoner
De fleste presentasjoner om «fremtiden for» en bransje når aldri andre orden, fordi de stopper ved konklusjoner som høres innsiktsfulle ut, men ikke er det. I boken nevnte jeg tre.

1. «I morgen blir konkurransen hardere enn noensinne.» Konkurranse har alltid funnes. Å si at den vil fortsette å finnes, forteller ikke en planlegger noe. Konkurranse blir en implikasjon når strukturen endres. Bokens eksempler fra 2007: når en profesjonell innspilling kan lages med utstyr til 1 000 dollar i stedet for studiotimer til 100 000 dollar, eller når det koster 300 000 dollar i stedet for 300 millioner å gå inn i stålbransjen, endres antallet konkurrenter med flere størrelsesordener. Det nyttige spørsmålet er hvorfor den blir hardere.
2. «I fremtiden blir vi mer effektive.» Enhver økonomisk endring i historien har jaget effektivitet. Å påstå at morgendagen blir som i dag, bare raskere, kommer fra det boken kalte «et sinn som ikke klarer å gripe fremtiden». Effektivitet blir en implikasjon når den tar et sprang. Hvis utviklingstiden for et legemiddel faller fra 15 til 5 år, har strateger noe å jobbe med.
3. «Denne nye duppeditten beviser at fremtiden allerede er her.» I boken sa jeg det rett ut: «Fremtiden er ikke nå. Nå er nå.» En foredragsholder som presenterer dagens produkt som «fremtiden», har sluttet å forestille seg hva de neste ti årenes teknologi vil gjøre med samme bransje.
Alle tre stryker på samme test. Hver av dem beskriver en førsteordens fortsettelse av nåtiden. Ingen av dem spør hva mer som endres.
Hvor langt du ser
Andreordens effekter bruker tid på å komme, og derfor betyr tidshorisonten noe. Bokens regel er at en fremtidsstudie skal dekke 5 til 20 år. Under fem år trekkes diskusjonen mot taktikk: årets budsjett, neste års lansering. Det arbeidet trengs, men det er ikke strategi. Et strategisk spørsmål fortjener en horisont som ligger så langt unna at dagens begrensninger løsner, og effekter av høyere orden får rom til å vise seg.
Et praktisk eksempel: etterlevelseskostnader og de-risking
Dette er en kjede dokumentert av institusjonen der den begynner. I april 2023 publiserte USAs finansdepartement sin De-risking Strategy, en studie som Kongressen hadde krevd i Anti-Money Laundering Act fra 2020.
- Drivkraften. Banker må vurdere og styre risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering hos kundene sine. Å gjøre det for kunder med høyere risiko koster penger.
- Førsteordens effekt. Bankene bruker mer på etterlevelse for de kundene. Det er det tilsiktede resultatet.
- Andreordens effekt. Noen banker slutter å betjene hele kategorier av kunder, fordi forholdene ikke lenger lønner seg når etterlevelseskostnadene er regnet med. Finansdepartementet kaller dette de-risking: å «vilkårlig avslutte eller begrense forretningsforbindelser» med brede kategorier av kunder. Det konkluderte med at lønnsomhet var hovedfaktoren. Hardest rammet ble små og mellomstore pengeoverføringsforetak, ideelle organisasjoner som arbeider i høyrisikoland, og utenlandske banker med lite korrespondentvolum.
- Tredjeordens effekt. Finansiell aktivitet forlater det regulerte systemet. Finansdepartementet konkluderte med at de-risking skyver aktivitet ut av regulerte kanaler, hemmer pengeoverføringer til hjemlandene og gjør det vanskeligere å overføre humanitær bistand og katastrofehjelp. Det beskrev forskyvningen som en mulig risiko for nasjonal sikkerhet.
Et regelverk som skulle gjøre penger lettere å se, skapte i tredje steg penger som er vanskeligere å se. Ingen ønsket det. Finansdepartementet oppdaget det ved å gjøre det denne siden beskriver: følge sin egen regel utover og spørre hva mer som endres.
For en virksomhet leses den samme kjeden som en rekke spørsmål. Hvis vi bruker banker, betaler eller gir gaver gjennom en av de tre kategoriene, hvilke av våre forbindelser kan da bli kuttet? Hvem tar over forretningene regulerte banker forlater? Hva vil en tilsynsmyndighet gjøre som det neste?
Slik sporer du andreordens effekter steg for steg
- Velg én drivkraft, og formuler den presist. En trend, en prognose, en ny regel eller et jokerkort. Vage drivkrefter gir vage kjeder.
- List opp førsteordens effekter. Spør «og så?» om kunder, kostnader, konkurrenter og lov. Dette er effektene konkurrentene dine også ser.
- Spør «hva mer?» om hver førsteordens effekt. Skriv ned andreordens effektene. Regn med at listen vokser.
- Gjenta én gang til. Tredjeordens effekter er mer usikre og mer verdifulle. Merk dem som overrasker rommet.
- Kjør resultatene gjennom STEEP. Gå gjennom hver ring etter virkninger på samfunn, teknologi, økonomi, økologi og politikk. De fleste team oppdager at de bare skrev ned teknologi og økonomi.
- Spør «hva om?». Endre en antakelse eller legg til et jokerkort, og se hvilke kjeder som ryker.
- Ranger det du har funnet. Bokens regel: «Implikasjonene du skal bekymre deg for, er de som er så store at det tar tid å gjennomføre riktig endring i virksomheten din.» De går til ledelsen. Resten havner på en overvåkingsliste.
Gjør det sammen med andre. Som jeg skrev i boken: «Implikasjoner er virkelig en lagidrett.» En gruppe på fem til ti mennesker med ulik bakgrunn ser kjeder som ingen analytiker ville sett alene.
Vanlige feil
- Å stoppe ved første orden. Førsteordens effekt står i pressemeldingen.
- Å ta en klisjé for en implikasjon. Se de tre tilfellene ovenfor.
- Bare å følge teknologien. Ny teknologi endrer menneskers atferd, og endrede mennesker søker ny teknologi. Utelat den sosiale halvdelen, og kjeden går skjevt i andre steg.
- Å behandle kjeden som en spådom. En tredjeordens effekt er en mulighet å følge med på, med én setning resonnement vedlagt slik at den kan etterprøves senere.
- Å lete etter de effektene som passer deg. Trusler og muligheter kommer ut av samme øvelse. Hvis du bare fant én sort, se igjen.
Hva andreordens effekter lærer oss om å bygge en etterretningsfunksjon
En etterretningsrapport som stopper ved førsteordens effekt, er et nyhetssammendrag. Leseren kunne fått det fra avisen. Det en ledelse betaler en etterretningsfunksjon for, er de neste to stegene: hva denne hendelsen setter i gang, og hva det igjen setter i gang.
Tre vaner bygger den evnen. Krev et avsnitt om implikasjoner i hvert produkt, satt opp som «og så, hva om, hva mer». Dokumenter kjedene med begrunnelsen for hvert ledd, slik at teamet senere kan se hvilke ledd som holdt. Og sett folk fra mer enn én faglig bakgrunn på analysen, fordi en jurist, en ingeniør og en sosiolog hver vil forlenge kjeden i sin egen retning.
Ofte stilte spørsmål
Hva er en andreordens effekt?
Følgen av en følge. En endring gir en direkte førsteordens effekt, og den effekten gir i sin tur ytterligere resultater. De senere resultatene er andreordens effekter.
Hva er et eksempel på en andreordens effekt?
Billige transistorer gjorde skrivebordsdatamaskinen mulig. Det er første orden. Ledere begynte å skrive brevene sine selv. Det er andre orden. Skrivestuene forsvant, noe som endret hvilke kontorjobber som stod åpne for kvinner. Det er tredje orden. Eksempelet kommer fra Future, Inc.
Hva er forskjellen på andreordens effekter og utilsiktede konsekvenser?
De overlapper. En andreordens effekt defineres av plassen i kjeden. En utilsiktet konsekvens defineres av om noen mente at den skulle skje. Mange andreordens effekter er utilsiktede, og noen forutses og planlegges.
Hva er andreordens tenkning?
Vanen med å spørre «og hva så?» før man handler. Investorer, strateger og militære planleggere bruker begrepet om en analyse som går utover det umiddelbare resultatet av en beslutning, til reaksjonene den utløser.
Hvor mange ordener av effekter bør jeg spore?
Tre er den praktiske grensen for det meste arbeid. Utover tredje orden hviler resonnementet på for mange antakelser til å lede en beslutning, selv om det fortsatt kan peke på hva man bør følge med på.
Hvilke verktøy hjelper med andreordens effekter?
Fremtidshjulet for én enkelt endring, krysspåvirkningsanalyse for samspillet mellom mange endringer og STEEP som sjekkliste slik at sosiale og politiske virkninger ikke overses.
Arbeid med Competitive Futures
Competitive Futures holder implikasjonsverksteder og fremtidsprosjekter der ledergrupper sporer høyere ordens effekter av endringene deres egne markeder står overfor. For å drøfte et prosjekt, kontakt selskapet (på engelsk).
Les videre
- Fremtidshjulet (på engelsk)
- Krysspåvirkningsanalyse
- STEEP-analyse
- Scenarioplanlegging (på engelsk)
- Håndhevingsrisiko (på engelsk)
- 25 feil i fremtidsanalyse
Kilder
- Garland, Eric. Future, Inc.: How Businesses Can Anticipate and Profit from What’s Next. New York: AMACOM, 2007. Chapter 5, “Strategic Implications.”
- Merton, Robert K. “The Unanticipated Consequences of Purposive Social Action.” American Sociological Review 1, no. 6 (1936): 894–904. https://doi.org/10.2307/2084615
- Bastiat, Frédéric. “Ce qu’on voit et ce qu’on ne voit pas” (“That Which Is Seen, and That Which Is Not Seen”). Paris, 1850.
- Glenn, Jerome C. “The Futures Wheel.” In Futures Research Methodology, Version 3.0, edited by Jerome C. Glenn and Theodore J. Gordon. Washington, DC: The Millennium Project, 2009.
- U.S. Department of the Treasury. The Department of the Treasury’s De-risking Strategy. April 2023. Announcement: https://home.treasury.gov/news/press-releases/jy1438. Fact sheet: https://home.treasury.gov/news/press-releases/jy1439
Del av Competitive Futures’ veiledning i strategisk fremtidsanalyse (på engelsk).